Wednesday, November 24, 2010

Dorothe Engelbretsdatter

I dette blogg innlegget skal jeg skrive om Dorothe Engelbretsdatter. En dame som er mest kjent for sitt sitt forfatterskap. Innlegget vil bestå mest om livet hennes, men også om forfatterskapet hennes. Dette er for å skape et bilde om hvem hun var. Etter hoveddelen av innlegget vil jeg komme med en konklusjon.

Dorothe Engelbretsdatter var født i Januar 1634. Født som datter av sogneprest til domkirke; Engelbret Jørgenssøn, og moren var lagmann Hans Wrangels datter. Dorothe var født i Bergen, og vokste opp der. Senere, i ungdomsårene, dro hun til København i 3 år. Når hun var 18 giftet hun seg med Ambrosius Hardenbeck. Han var Engelbrets kapellan og ble senere hans etterfølger som prest.

Dorothe og Ambrosius fikk mange unger. Til sammen fikk de ni, men bare to var levende til å lese den første samlingen «Siælens Sang-Offer» som kom ut i 1678. En tekst kalt «I Dorothes hus» beskriver smerten og lidelsen hun hadde opplevd. En spesiellt setning er vel å merke seg: «Selv de verste mareritt og vonde drømmer kan ikke overgå virkeligheten.» Den smerten hun opplevde med å se sine egne barn bli tatt ned til graven sin måtte ha vært ubeskrivelig. Det har vært sagt: «Det at barn begraver sine foreldre er vanlig. Det å begrave sitt eget barn er tragedie.» Denne damen måtte se denne tragedien sju ganger.

Det var tydeligvis ikke nok med at hun måtte se sine barn gå til graven. I 1683 døde også Ambrosius. Da dette hendte så begynte hun å skrive «Taare-Offer», en diktsyklus. Dette ble utgitt 1685. Dette var den andre utgivelsen til Dorothe som ble stor. Nå var bare de to siste sønnene i familien hennes som fortsatt var i live. Selv døde hun i 1716, da var hun 82 år gammel.

Dette er slutten av innlegget, og jeg skal summere det som har blitt nevnt. Dorothe Engelbretsdatter ble født 1634 og giftet seg når hun var 18 år i 1652. Hun fikk ni barn, der sju av dem døde før hun fikk gitt ut sin første samling «Siælens Sang-Offer». I mitt syn måtte det ha vært en ubeskrivelig smerte å miste så mange som sto henne så nært. Mannen hennes døde i 1683 og hun begynte å skrive det andre store verket «Taare-Offer». Disse hendelsene viser smerten hun hadde gjennomgått og kan gi et innblikk i hvordan litteraturen hennes er. Hun døde 1716, som 82 år. 

Friday, October 15, 2010

Språk og kultur etter 1350

I årene mellom 1350 og 1500 så begynte store forandringer i Norge. Norge hadde fått romerske bokstaver og papir, så folk begynte å skrive ord på måten de sa ordene på, og folk skrev forskjellige bokstaver som hadde samme betydning. Derfor kunne tekster fra nådagens Bergen være helt annerledes fra en tekst fra nådagens Trondheim, fordi måten de sa ord på var forskjellig. Med papiret begynte de norske å skrive på papir med romerske alfabetet, istedet for å bruke runene de har brukt før.

Monday, September 20, 2010

Bøker i middelalderen

Før Johann Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten ble bøker skrevet for hånd. De håndskrev med gåsefjær som penn og lagde blekk av fargestoff man kunne utvinne i naturen. Det de skrev på var pergament som er dyreskinn, oftest brukte de kalveskinn. De lagde det ved å skrape av skinnet, rensket også hengt opp i spenn for å tørke. Deretter ble skinnet gnidd glatt med kritt, skåret opp i forskjellige størrelser, ettersom hvor stor en side skulle være.

Skulle man lage en ny bok måtte man skrive alt på nytt for hånd. Man måtte skaffe nytt skinn, mer blekk og starte på nytt. En avskrift ble aldri helt lik den originale, men dette gjorde de med vilje. For hver bok var unik på sin måte. "Teksten skulle tilpasses oppdragsgiveren".

Det ble skrevet svært mange bøker, og det var mange biblioteker i verden. Det de antar var det største biblioteket var i Alexandria som ligger i Egypt, men Pergamon som ligger i nåværende Tyrkia var en konkurrent av Alexandria. Alexandria klarte å stoppe eksporten av papyrus så Pergamon ikke skulle få materialet til å skrive med, men det var da Pergamon-biblioteket utviklet metoden å skrive på kalveskinn.

Kilder: De første bøkene (grip teksten side 32-33.)

Thursday, August 26, 2010

Lystenes Hage - Hieronymus Bosch

Tittelen på dette maleriet er "Lystenes hage" og på engelsk er den kalt "The Garden of Earthly Delights."  Maleriet er laget av Hieronymus Bosch som var en berømt nederlandsk maler. Dette maleriet henger i Museo del Prado som ligger i Madrid. Dette er mest sannsynlig det mest berømte maleriet denne maleren har laget. Maleriet illustrerer på venstresiden Paradis og når Adam blir introdusert til Eva av Gud, det midterste viser Paradis og virkeligheten, mens det til høyre illustrerer Helvete.


Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Hieronymus_Bosch
http://no.wikipedia.org/wiki/Lystenes_hage