Dorothe Engelbretsdatter

I dette blogg innlegget skal jeg skrive om Dorothe Engelbretsdatter. En dame som er mest kjent for sitt sitt forfatterskap. Innlegget vil bestå mest om livet hennes, men også om forfatterskapet hennes. Dette er for å skape et bilde om hvem hun var. Etter hoveddelen av innlegget vil jeg komme med en konklusjon.

Dorothe Engelbretsdatter var født i Januar 1634. Født som datter av sogneprest til domkirke; Engelbret Jørgenssøn, og moren var lagmann Hans Wrangels datter. Dorothe var født i Bergen, og vokste opp der. Senere, i ungdomsårene, dro hun til København i 3 år. Når hun var 18 giftet hun seg med Ambrosius Hardenbeck. Han var Engelbrets kapellan og ble senere hans etterfølger som prest.

Dorothe og Ambrosius fikk mange unger. Til sammen fikk de ni, men bare to var levende til å lese den første samlingen «Siælens Sang-Offer» som kom ut i 1678. En tekst kalt «I Dorothes hus» beskriver smerten og lidelsen hun hadde opplevd. En spesiellt setning er vel å merke seg: «Selv de verste mareritt og vonde drømmer kan ikke overgå virkeligheten.» Den smerten hun opplevde med å se sine egne barn bli tatt ned til graven sin måtte ha vært ubeskrivelig. Det har vært sagt: «Det at barn begraver sine foreldre er vanlig. Det å begrave sitt eget barn er tragedie.» Denne damen måtte se denne tragedien sju ganger.

Det var tydeligvis ikke nok med at hun måtte se sine barn gå til graven. I 1683 døde også Ambrosius. Da dette hendte så begynte hun å skrive «Taare-Offer», en diktsyklus. Dette ble utgitt 1685. Dette var den andre utgivelsen til Dorothe som ble stor. Nå var bare de to siste sønnene i familien hennes som fortsatt var i live. Selv døde hun i 1716, da var hun 82 år gammel.

Dette er slutten av innlegget, og jeg skal summere det som har blitt nevnt. Dorothe Engelbretsdatter ble født 1634 og giftet seg når hun var 18 år i 1652. Hun fikk ni barn, der sju av dem døde før hun fikk gitt ut sin første samling «Siælens Sang-Offer». I mitt syn måtte det ha vært en ubeskrivelig smerte å miste så mange som sto henne så nært. Mannen hennes døde i 1683 og hun begynte å skrive det andre store verket «Taare-Offer». Disse hendelsene viser smerten hun hadde gjennomgått og kan gi et innblikk i hvordan litteraturen hennes er. Hun døde 1716, som 82 år.